Løkka
Nygaard 
(Froms løkke?)
Blant de mange løkkene i bydelen på slutten av 1800-tallet var
det ei som på folkemunne gikk under navnet "Fromløkka", etter sin eier Dorthea
From. Løkka lå nede på hjørnet av Bogstadveien - Rosenborggaten, hvor bl.a. den kjente
eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen tilbrakte sine siste dager. Første gang
løkka omtales er rundt 1740, og da under navnet
"Midten", noe som hadde sin bakgrunn i at den lå i området mellom Fagerborg
og Majorstuen.
I 1740 hadde kjøpmann Johan Callensky nettopp fått sitt borgerbrev i
Christiania og forpaktet et stykke utmark i Aker. Det festede området, løkka
"Midten", lå dels på Store Frøn, dels på Nedre Blindern gårds område. Ca.
30 år senere stykkes løkka opp og området som hørte inn under Store Frøn kom nå i
Ole Olsens besittelse.
Den neste forpakteren av "Midten" var den rike
trelasthandleren Peder Cudrio. Etter hans bortgang lå løkka brakk noen år frem til
enkefru Karen Cudrio overtok stedet og beholdt det til sin død. Deretter fulgte noen år
hvor løkka var under styring av Blindern gård og med Halvor Haagensen Blindern.
Halvor ble på den tida ansett som en av de dyktigste Akerbøndene, og hans ry som
jordbruker var viden kjent. Nå ble løkka, som tidligere hadde vært brukt til
beitemark, etter hvert opparbeidet. I 1797 ble den på nytt leid ut. Denne
gang til "høkeren" og vertshusholderen Christian Simonsen. Denne gangen ble det
satt vilkår i festekontrakten om at løkka ikke bare skulle brukes, men også bebygges.
Simonsen maktet imidlertid ikke å følge opp kontrakten og syv år senere ble den
annullert.
Noen måneder senere ble det på nytt inngått en avtale, denne gang med
Christopher Troensen. Med han begynte en ny epoke i løkkas historie. For første gang kom
det våninghus på den 30 mål store løkka. Bygningen hadde en idyllisk beliggenhet,
omgitt av løvtrær og med en eventyrlig utsikt. Navnet på løkka endres nå til
"Frydenlund", og våningshuset kaller han "Nygaard"
Dette tyder på at han ble glad i stedet. Troensen hadde flere barn. En av døtrene var
gift med handelsmannen Nils Clausen Grønneberg og da Troensen falt fra ble det til at
svigersønnen overtok stedet. Men som handelsmann og vant til selskapeligheter ble trolig
tilværelsen på Frydenlund for begivenhetsløs og da svigerinnen Dorthea
Christopherdatter From tilbød seg å overta stedet ga han avkall på
forpaktningen. I 1825 overtok hun kontrakten, og ga svogeren 250 spd. som vederlag for
husene. Liksom svogeren var det tydelig at ektemannen Anders From heller ikke fant seg til
rette der og i årene som fulgte levde madam From et stillferdig og tilbaketrukket liv,
skilt fra sin mann. I over tretti år holdt Dorthea From til på "Nygaard". Det
er i denne perioden den får navnet "Fromløkka" og kjent i den norske
kulturhistorien som P. Chr. Asbjørnsens hjem. Innenfor hennes begrensede vennekrets ble
etter hvert Asbjørnsen en god venn av madam From og hennes svenskfødte hushjelp jomfru
Anderson. Vennskapet med den første varte helt til hennes død, og med den andre til hans
siste time. I sine siste leveår var madam From framfor alt opptatt av hvordan hun
skulle trygge sine nærmeste etter at hun var borte. Hensikten var å etterlate formuen
til det beste for arvtakerne, men "Fromløkka" voldte henne et problem.
Leiekontrakten faren hadde inngått i1804 omhandlet bare bruks og borett for han og hans
barns levetid. Dette innebar at ved hennes død ville eiendommen gå tilbake til Blindern
gård. Retten til bygningene ville være sikret, men hva løkka angikk måtte det nok
forhandles frem en ny kontrakt. På dette tidspunkt tvilte hun på at daværende eier av
Blindern gård , forvalter Carl Sandberg, var villig til å inngå en ny kontrakt.
Problemet med kontraktvilkårene hvilte tungt på fruen, men til slutt lyktes det henne å
finne en løsning. Oktober 1854 la hun frem et forslag hvor hun var villig til å gi
avkall på forpaktningsretten mot at hun fikk kjøpt en parsell på Frydenlund. Sandberg
godtok forslaget og ikke lenge etter fikk madam From skjøte på "Nygaard", den
bebygde delen. Kort tid etter ble testamentet utferdiget. Hennes trofaste hushjelp gjennom
tidene, frøken Anderson, ble hovedarving Søstersønnens barn fikk 1600 spd.. Hun glemte
heller ikke sin venn Asbjørnsen.7. juni 1855 fulgte den trofaste hushjelpen gjennom alle
disse årene sin husfrue til hennes siste hvile. Atter en gang fikk løkka en ny eier.
Denne gang med jomfru Anderson som besitter. Den nybakte huseieren ble snart klar over at
det å være bemidlet hadde sin pris, og for å holde det gående innredet hun hovedhuset
til Jomfru Andersons pensjonat" og flyttet selv over i sidebygningen. 9 år etter
madam Froms død flyttet P. Chr. Asbjørnsen inn på pensjonatet. Han hadde sluttet som
forstmann og ville ut av byen, og her på Fromløkka fant han sitt "Soria
Moria". Et lite slott med små rom, lavt under taket, og hvor knapt to gulv lå på
samme plan. Trappen opp
til annen etasje knaket og jamret seg under en som om troll og annet utyske var hakk i
hæl. Og når grenene fra trærne pisket mot vinduene, idet høststormen raste som verst,
var det som om "oskoreia" herjet utenfor husveggen. Dette var Asbjørnsens
verden slik vi kjenner den, så her var han nok i sine rette omgivelser.
Asbjørnsens arbeidsværelse
I over 20 år skulle han bli boende på jomfru Andersons pensjonat, og som
årene gikk ble etter hvert boligen forvandlet til et
eventyrhjem.
Den 5. jan.1885 la vår store folkeminnesamler vandringsstaven ned for
godt.
Til manges vemod ble huset revet i 1902, og nok en minneverdig bolig
måtte vike for en leiegård. Men i bakgården i Rosenborggaten 2 ruver stadig noen trær
fra jomfru Andersons hage til minne om svunnen tid.